3 sam jang

Taegeuk sam jang

Mønster 3

Taegeuk sam jang representerer yi, som symboliserer hete og lys. Dette skal oppmuntre utøverne til å få inn en følelse av rettferdighet og glød for treningen. Nye bevegelser er sonnal mok chigi (håndkants nakkestøt) og hansonnal momtong makki (enhåndkantsblokk), og stillingen dwit kubi (seogi) (bakstilling). Poomsen kjennetegnes ved påfølgende blokkeringer og støt, og spark med flere slag. Det legges vekt på motangrep mot motstanderens støt.

Taegeuk sam jang er sentrert rundt en av de viktigste bevegelsene, bakstillingen. Du må øve opp gode ferdigheter i presis bruk av denne stillingen. Du må også få ferdigheter i raske kombinasjoner av bevegelser.

Video

Kart

 

Stillinger, blokkeringer og angrep

Stillinger:

  • charyeot seogi (giv akt-stilling)
  • kibon junbi seogi (grunnleggende klarstilling)
  • ap seogi (kort stilling)
  • ap kubi (seogi) (lang stilling)
  • dwit kubi (seogi) (bakstilling, L-stilling) er ny

Blokkeringer:

  • arae makki (lav blokk)
  • momtong an makki (kroppsblokk)
  • olgul makki (høy blokk)
  • hansonnal momtong bakkat makki (enhåndkantsblokk) er ny

Angrep:

  • momtong jireugi (kroppsslag)
  • momtong dubeon jireugi (dobbeltslag) er ny
  • apchagi (frontspark)
  • sonnal mok chigi (håndkants nakkestøt) er ny

Dwit kubi (seogi)

I dwit kubi står føttene 90 grader på hverandre. Bakre fot under kroppen, vender ut til siden; fremre fot to skritt frem. Begge knær bøyd: bakre fot 60-79 grader, fremre fot 100-110 grader. Du skal ha ca. 2/3 av kroppsvekten på bakre fot.

  

Det kalles oreun dwit kubi (høyre bakstilling) når din venstre fot er den som står bakerst og er bøyd. Kroppen er vendt mot høyre.

Fra dwit kubi seogi til ap kubi seogi

Når du skal gå fra dwit kubi til ap kubi skal fremre fot flyttes en halv fot fremover. Ap kubi er en «lengre» stilling enn dwit kubi.

   

Momtong dubeon jireugi

Utføres som momtong jireugi, men med to hurtig påfølgende slag mot motstanderens philtrum (solar plexus). Ved gjentatte armbevegelser er det gjerne armen på den siden der foten er foran, som beveges først.

Eksempel: I sam jang: spark med høyre fot – land i lang stilling – slå med høyre arm – slå med venstre arm.

Husk:

  • Bruk begge hender: start med trekkarm fremme, slagarm ved hofte.
  • Trekkarm og slagarm skal følge en linje mot samme punkt.
  • Sikt på linje med din egen philtrum.
  • Fra sakte og mykt, til fort og hardt.
  • Vri neven rett før slaget er fremme.

Hansonnal momtong bakkat makki

I en sonnal makki skal håndkanten din blokkere et slag eller spark.

Hvis det passer til motstanderens angrep, kan din blokkering selvsagt også være et slag som gjør vondt.

Blokkeringsarm starter omtrent ved øret, må ikke holdes utenfor kroppens side. Trekkarm starter på skrå over magen, men ikke utenfor kanten av kroppen.

Siden det her er en momtong makki skal håndkanten din beskytte myong chi (solar plexus). Sørg derfor for at håndkanten ender i høyde med din egen myong chi. Fingertuppene ender i skulderhøyde.

 

Sonnal mok chigi

Din håndkant skal treffe motstanderens nakke. Albuen skal være rett. Kroppen vridd omtrent 30 grader. Husk å bruke to armer: trekkarm fremme, slagarm begynner med hånden åpen, over skulderen, på samme side.