Taegeuk il jang

Mønster 1

Taegeuk il jang representerer keon, som symboliserer himmel og yang. Slik keon symboliserer skapelsen av alle ting i universet, utgjør taegeuk il jang starten på taekwondotreningen. Denne poomsen kjennetegnes ved at den er lett å øve på. Den inneholder stort sett gåstillinger og grunnleggende teknikker, som arae makki, momtong makki og ap chagi.

Video

Kart

Trinn 1 er å lære seg rekkefølge og retninger, og sånn omtrent hvilken teknikk som er hvor. Når du så kan gå bevegelsene, kan du begynne å øve på detaljene i teknikker og stillinger. Når du skal lære rekkefølge og retninger, kan det være til hjelp å ha et kart.

Stillinger, blokkeringer og angrep

I taegeuk il jang (mønster 1) blir du kjent med fire stillinger:

charyeot seogi (giv akt-stilling)
kibon junbi seogi (grunnleggende klarstilling)
ap seogi (kort stilling)
ap kubi (lang stilling)

Du skal bruke tre blokkeringer:

arae makki (lav blokk)
momtong an makki (kroppsblokk innover)
olgul makki (høy blokk)

Og to angrep:

momtong jireugi (knyttneveslag mot kroppen)
ap chagi (frontspark)

Charyeot seogi

”Charyeot” tilsvarer ”giv akt” på norsk. Ved kommando charyeot gjør du deg klar: føttene samlet, hendene ned ved siden, blikket fremover, stå helt stille og avvent neste kommando.

Kibon junbi seogi

Når instruktøren gir kommandoen ”junbi”, ”klar”, inntar du grunnleggende klarstilling: kibon junbiseogi.

Åpne hender føres, med håndflaten opp, opp til myong chi (solar plexus) – nevene knyttes – hendene føres stramt skrått nedover, og vris slik at håndbaken vender oppover.
Venstre fot løftes og flyttes en fotlengde utover.
En fots avstand mellom føttene; føttene parallelt.

Ap seogi

En gåstilling tilsvarer et vanlig skritt fremover. Begge føtter i bakken, innsiden av føttene på linje, med en fots avstand mellom føttene. Fremre fot peker rett frem, bakre fot peker 30 grader utover. Overkropp vridd 30 grader.

Dersom venstre fot er fremst, heter det venstre gåstilling – wen ap seogi. Ellers, høyre gåstilling – oreun ap seogi.

Ap kubi (seogi)

Begge føtter i bakken; den ene foten tre og en halv fotlengde foran den andre. En neves avstand mellom innsiden av føttene. Fremre fot med bøyd kne, bakerste fot rett. Fremre fot rett, bakre fot 30 grader utover. Overkropp vridd 30 grader.

Arae makki

Araemakki, lav blokk, skal stoppe et angrep mot lavere kroppsdeler, typisk et spark mot låret eller et slag mot dan jeon (under navlen).

Beskrivelse, oreun apkubi araemakki (høyre lang stilling, lav blokk):

Høyre hånd (blokkeringsarm) starter ved høyre skulder, løst; føres nedover, glir på utsiden av høyre arm, til den er over høyre fot, med neve knyttet. Helt utstrakt arm. To nevers avstand mellom fot og hånd. Blokken skal stoppe over kneet, og ikke gå på utsiden av det.
Venstre arm (trekkarm) starter på skrå fremover; trekkes tilbake slik at hånden hviler ved siden; knyttet neve, med håndbaken ned.
Blokkeringsarmens håndledd vris rett før blokken fullføres: dette gir større kraft og vrir kraften i angrepet vekk.

Momtong makki

(momtong an palmok an makki)

Alle blokkeringer i kroppshøyde kalles momtong makki. I taegeuk il jang brukes momtong anmakki med knyttet neve. Det er håndleddet, palmok, du blokkerer med; håndleddet skal ende opp slik at det blokkerer et angrep mot myong chi (solar plexus).

Beskrivelse, oreun apseogi, momtong makki (høyre kort stilling, kroppsblokk):

Høyre hånd (blokkeringsarm) starter med håndledd rett over høyre skulder, løst, håndbak bakover; føres fremover og vris på slutten, slik at håndbaken ender forover; håndledd ikke bøyd; knyttneve i skulderhøyde. Blokken skal stoppe midt på kroppen, og ikke gå videre inn enn det. Albuen i 90-120 grader.
Venstre arm (trekkarm) starter fremme, og trekkes tilbake til den hviler ved siden; knyttet neve, med håndbaken ned.
Blokkeringsarmens håndledd vris rett før blokken fullføres: dette gir større kraft og vrir kraften i angrepet vekk.

Olgul makki

Olgul makki, høy blokk, skal blokkere angrep mot hodet. Først og fremst tenkes det et angrep rett frem mot philtrum, punktet rett under nesa, men det kan selvsagt også tenkes for eksempel at noen slår en gjenstand (stokk, flaske) ovenfra og ned mot hodet ditt.

Beskrivelse, oreun apseogi, olgul makki (høyre kort stilling, høy blokk):

Venstre hånd (trekkarm) på skrå over kroppen, oppover, neven i skulderhøyde; føres nedover og til siden til knyttneven hviler ved siden.
Høyre hånd (blokkeringsarm) på skrå over kroppen, nedover, nedenfor den venstre. Føres opp utenfor den venstre, med håndbaken oppover. Skal ende opp i høyde med toppen av hodet, men ikke over; håndledd på linje med midten av ansiktet, arm litt på skrå, vridd slik at håndbaken er bakover. Blokkarm en neves avstand fra hodet.
Blokkeringsarmens håndledd vris rett før blokken fullføres: dette gir større kraft og vrir kraften i angrepet vekk.

Momtong jireugi

Momtong jireugi er et knyttneveslag fremover. Slaget starter ved hofta, og skal treffe motstander midt i kroppen – i myong chi (solar plexus). Slaget skal ende rett foran det merket som sitter midt på din egen drakt; du må altså føre hånden noe på skrå innover.

I taegeuk il jang veksler du mellom

baro jireugi, der du slår med motsatt hånd av den foten som står foran, og
bandae jireugi, der du slår med samme hånd som den foten som står foran.

En kan også si wen momtong jireugi (venstre kroppsslag) og oreun momtong jireugi (høyre kroppsslag), spesielt ved stillinger der ingen fot er klart ”foran”.

Eksempler:

wen apseogi, baro jireugi: venstre gåstilling (har venstre fot foran), du slår med høyre hånd
wen apseogi, bandae jireugi: venstre gåstilling, du slår med venstre hånd

Beskrivelse, wen apseogi, momtong baro jireugi:

Venstre hånd starter ved hofta, med håndbaken ned. Den føres i rett linje fremover, noe skrått innover, med sikte på motstanders myong chi (solar plexus). Rett før den treffer, strammes neven og vris, så den treffer med håndbaken opp. Håndledd og albue skal være rett.
Høyre arm, trekkarmen, starter fremme (i samme retning som målet du skal treffe), og dras tilbake til hofta.

Ap chagi

Ved vanlig frontspark vrir du hofta frem, løfter kneet rett fremover, retter kjapt ut beinet, og treffer motstanderen med tåballene (apchuk apchagi). Beinet trekkes like kjapt inn igjen, fremdeles med kneet løftet, og du setter det ned i neste stilling.

Hele sparket skal utføres i én flytende bevegelse. Du skal ikke stoppe opp bevegelsen med bøyd kne, heller ikke når sparket er helt fremme.

Når du sparker, skal foten du står på bøyes lett i kneet. Hælen skal noe opp fra gulvet, ved å rette ut ankelen noe. Dette gir bedre balanse og mer kraft.

I mønster 1-8 er det ideelle treffpunktet motstanderens ansikt, og spesielt nesa. Det er stor forskjell på kroppene våre, så vi regner ikke med at alle klarer å sparke til hodehøyde. Du må minimum sparke i høyde med ditt eget belte. Hvis det er samme spark med begge bein, må du sparke like høyt med hvert bein.

Som regel står du med ett ben foran og ett ben bak, og det er vanlig å sparke med bakerste ben, fordi da får du et kraftigere spark. I frikamp velger du selv hvordan du sparker; i mønsteret vil du alltid vite hvilken fot du skal bruke.

Når du skal gjennomføre sparket, føres armene opp i guard som i kampstilling. I det sparket treffer, trekker du hendene mot deg. (Dette gir mer kraft, etter vektstangsprinsippet.)

Beskrivelse, wen apseogi, olgul makki – oreunbal apchagi – oreun ap seogi, momtong bandae jireugi (fra venstre kort stilling med høy blokk, utfør høyrefots frontspark, land i høyre kort stilling med samsides kroppsslag):

høyre fot starter bak; wen apseogi – venstre gåstilling
armene opp i kampstilling
skyt frem høyre hofte, løft høyre kne, hurtig, så høyt du klarer, helst helt inntil brystkassa; foten bøyd
rett ut foten ved å skyte ut leggen, hurtig; trekk tærne til deg så tåballene er fremst; treff målet!
trekk tilbake leggen hurtig etter treffet; foten er igjen bøyd med kneet opp
sett foten frem; land i oreun ap seogi, utfør momtong bandae jireugi